Bokmålsordboka
tomgang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tomgang | tomgangen | tomganger | tomgangene |
Betydning og bruk
- om maskin, motor:
Eksempel
- gå på tomgang – uten belastning, på dødgang
- i overført betydning:
Faste uttrykk
- la munnen gå på tomgangsnakke uavbrutt om uvesentlige ting